et grusomt døgn for vår kjære katt.. :`( MEN... :-)

Hei bloggen :-))

Ja,jeg vet jeg lovte å ikke sutre så mye,men nå må jeg faktisk "sutre" litt på vegne av vår kjære katt. Mandagmorgen kl 08.00 begynte hun å føde. Vi visste tiden nærmet seg,så vi hadde gjort i stand en fødestue hvor hun fikk være i fred. Jeg visste hun kom med bare 2 kattunger,siden jeg har kjent dem der inne. Så regnet med at alt gikk fint,i og med at hun har hatt kull før,og fødselen gikk strålende og hun fødte 2 nydelige små <3

Blant annet denne nydlingen som ligger i armkroken min og koser seg <3 Ted <3



Ved hennes side var jeg hele tiden,hun koste med meg og malte og jobbet som en helt for å få ut den første ungen. Det tok ikke lang tid,før jeg skjønte at hun slet og at noe sperret veien. Jeg kjente litt på henne og kjente ungen i fødselskanalen,å fikk en mistanke om at den var død. Den kjentes veldig sånn ut..

( gammelt bilde)

Men det var nå ikke ungen jeg ble bekymret for,det var pusemor jeg ble bekymret for. Første telefon til dyrlege,ble vi enige om at naturen er en mester i å ordne opp selv og at vi skulle avvente og se. Det er noe jeg som oppdretter gjennom 7 år vet ganske godt og med samtykke fra dyrlege lot jeg det få tid.

                         Animal-cats-cute-kitten-favim.com-331569_large

Syns det er undøvendig å ta med en katt med masse smerter,stressa og utslitt til dyrlegen,det er en veldig påkjenning for en katt gennerelt,enda mer for en katt som ikke har det bra . Å syns det var beste for henne å få ligge i fred å jobbe. det ble en lang dag for både henne og oss. Vi prøvde så godt vi kunne å hjelpe henne og gjøre det så komfortabelt som mulig for henne. Jeg hadde kontakt med dyrlege flere ganger gjennom dagen/kvelden.

Da det begynte å komme friskt blod,skjønte jeg at løpet var kjørt for kattungene. De levde ikke. Mor sin allmenntilstand var ganske bra,å det var tross alt det viktigste. Hun gikk litt rundt,gjorde fra seg på do,sov litt mellom pressriene,drakk litt ,spiste litt og koste litt. 

                                  Tumblr_lp6faxnstg1qhhroto1_400_large

 

Natten kom og fremdeles ikke kommet noen barn. Men hun presset som en gud! Flinke jenta mi <3 Allmenntilstanden var fremdeles bra og hun var flink til å hvile mellom pressriene og spise litt for å gjenvinne krefter.  Vi led med henne gjennom natta og gråt en liten skvett. Vondt å se dyra sine sånn.

                                              Guerir-coeur-brise_large

Morgnene kom og flinke jenta mi klarte og presse ut litt av ungen. Nok til at jeg kunne ta tak i den og hjelpe til med å dra den ut sammen med pressriene. Var fantastisk å mye krefter den jenta hadde igjen! Det skal jeg si dere! Hu pressa som en helt! Men ungen var som jeg trodde...Død.. :-(

Men jeg visste hun hadde en unge igjen der inne,så jeg ringte dyrlege å bestilt time. For da var jeg ikke villig til å dra det no lengre. Jeg skjønte hun ikke kom til å klare den andre. Jenta var utslitt. Og jeg ville ikke risikere at livmora sprakk og skitna til andre involler og blod. Forråtnelsen går nokså fort,når man har en død unge i magen.

Vi fikk time ganske tidlig og vi dro avgårde. Hun ble lagt i narkose og vi fikk ut ungen og med det samme steriliserte vi henne,så hu slipper det her en gang til! Etter narkosen var hu veldig slapp og hun skulle jo holdes varm

Mesteparten av tida,lå hun under teppe i armkroken min,varmest er jo kroppsvarme fra andre. Hu våknet sakte men sikkert,lette etter kattungene sine og var veldig desorintert stakkar. Hu trengte mye trøst og nærhet,hu var veldig redd og usikker. Så vi byttet på å ha henne i armkroken og gi henne den kjærligheten hu trengte,sov under dyna med oss i natt også <3 Så fikk hun en sånn fiiin body,så hun ikke skulle sleike på såret/snittet.

hihiiii



I mellomtiden får hun være fostermamma for kattungene til den andre snuppa vår <3 Hu koser seg veldig med det og roer seg skikkelig med det :-)) Men de får ikke no melk da,siden såret/snittet ikke skal skitnes til. Men hu steller,vasker,koser og leker med dem :-) Koser seg verre gjør hun <3



Hun lever seg inni det og tror det er hennes egne unger. Så nå er hu hos dem så og si hele tiden :-) Så jeg syns dette var en ganske happy ending jeg! :-D Det gikk bra med pusejenta vår og hun får med glede lov fra den andre pusejenta vår å være med og oppdra og stelle ungene :-)) Trist med kattungene men...Heller dem enn pusejenta vår da! Også har vi jo 5 andre nydelige kattunger her,så klager ikke :-))

Har du opplevd no sånt med din katt før??

Åssen gikk det??

Vi blogges!

Klem Synnøve :-))

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Synnøve

Synnøve

30, Askim

heisann!! Synnøve her! 31 år og har to nydelige gutter på 9 og 11 år og verdens herligste samboer! vi har holdt sammen 8 gode år!disse gutta er mitt ALT <3 vi har også mange andre barn.Driver oppdrett av kaniner :-)avler dvergveddere,liten sølv og vedder/løve.Har også 4 katter og 2 hetterotter:-) i denne bloggen vil jeg skrive om hverdagen på godt og vondt,temaer/nyheter som opptar meg,om dyra våre og ad/hd,for at mennesker skal forstå det bedre.Siden min yngstesønn har den diagonosen,og blir ofte misforstått og tatt som et problembarn..Det skal også sies at jeg blogger for min egen del å ikke for å få mest mulig lesere eller for å underholde andre..Men bli gjerne leser,koselig det :-) Elsker mine trofaste få lesere <3vi blogges :-)

Kategorier

Arkiv

hits