Gratulerer med dagen alle fantastiske damer! :-)

Håper dere har/får en fantastisk dag :-D Klem til alle dere :-)

MEN! Ikke meninga å være så ego og selvsentrisk...og klage så fælt! Ser jo at jeg har lite med lesere..Å skjønner godt hvorfor ingen gidder å lese bare sutre innlegg! hehe...Har jeg full forståelse for! Men dog...godt å få det ut...et sted må jeg jo få det ut!! Vil ikke belaste mine nærmeste med alt heller...Å da er det godt å skrive det ned :-) Å da er det ikke så farlig at få leser heller..Ikke for å få flest lesere jeg har denne bloggen...Men for terapi...:-) Men koselig at dere få trofaste leser da...Vet ikke hvem dere er men... Det erLov å hilse på ;-) Å bare for å si det...Jeg er IKKE ute etter sympati! Fullt klar over at det er mennesker i verden som har det MYE værre enn meg..Men det hjelper jo på en måte ikke meg da...Jeg prøver så godt jeg kan å tenke positivt og endre tankemønsteret mitt...Men det er jammen ikke lett!! puuhuu..

 Jeg er litt småfrustret,sliiteen og lei...Lei av at kroppen min får mer og mer styring over mitt liv!! Lei av hersinga til nav og maktsyke mennesker! Gruer meg skikkelig til jobb i mårra...Har så vondt at jeg ikke veit opp og ned på meg selv..Det verker i hele kroppen,har feber,er svimmel,tung i hue og kronisk sliten...Men hva kan vell lille meg gjøre?? Har ingenting jeg skulle sagt mot systemet som sitter på sine høye hester,og sier: Gjør ikke du sånn og sånn som vi sier,tar vi fra deg pengene og alt annet vi kan robbe deg for...Til og med selvbildet ditt!! Du er nok bare et håpløst menneske,som vi egentlig ikke har bruk for her i samfunnet...Du er ikke frisk nok til å fungere og bidra...Å det får konsekvenser!! 

Dette ligger nok i hodet ditt...Du må begynne hos psykolog..Vi sender deg på ryggskoler som hjernevakser deg,å får deg til å tro at det ligger i hodet ditt..Kroppen har ikke kommet over alle tap og traumer du har opplevd..Kroppen din er sånn,fordi du ble psykisk mishandla i 4 år...Og fordi du har mistet mange du er glad i i døden...Og fordi du har en utfordrende hverdag,med barn som trenger litt ekstra...Hva i alle dager er det for no å sitte å si?? 

Nei...neimen ikke lett å vite hva man skal gjøre...huff..Veit hverken fra eller til..Skal på jobb igjen i mårra...Å jeg gruer meg...Ikke for selveste jobben...for det er bare kos å være der...Men jeg gruer meg til å være der,samtidig som jeg må håndtere smertehelvete som herjer i kroppen..Jeg gruer meg til å komme hjem til familien som ser en svært redusert og ødlagt mor/samboer..Jeg gruer meg til å klistre på smilet og late som at alt er bra,for at ingen skal se det! Men familien ser det jo uansett...De kjenner meg for godt!

Har ikke orka å gjort så mye i dag...Bare sitter å stirrer tomt foran meg...Å lure på hvor dette skal ende...Havner vi på gata fordi jeg rett og slett ikke orker å jobbe? Må jeg jobbe til jeg stuper og til det bare er igjen et skall av meg? Hva skjer med barna? Åssen skal jeg klare å være attraktiv for min kjære,når jeg hangler såpass som jeg gjør?? Vil han til slutt gå lei å dra sin vei?? Hva kan jeg gjøre for å beder situasjonen og klare å jobbe?? er det no jeg KAN gjøre i det hele tatt?? isåfall hva?? Jeg kan gjøre hva som helst! Men jeg vet bare ikke hva?? Har dere no forslag/tips,tar jeg imot med glede!!

Med barn som heller ikke sover om natta i perioder...Min eldste sønn var så lei,så lei i går...Han var så sinna..Så sinna på verdnen..Stakk blyanten i hånda på skolen i fullt sinne...Med plaster på den lille hånda si kom han hjem..Han var så lei seg hjemme og utålmodig..Han gråt og gråt og gråt når han skulle sove..Jeg trøstet så godt jeg bare kunne..Etter 1 time,sovnet han endelig..Mor trengte en time for seg selv for å roe seg ned..Med en lillebror som blei urolig av alt styret som også måtte roes ned..Kl ble alt for mye,før jeg kom meg i seng..Lang tid tok det før mor sovna..Så mye smerter både i hode og kropp..Sååå trøtt i dag..så usikker på fremtiden..Det må jo være NOE jeg kan gjøre?? Har heller ikke hatt helse/penger til å stille opp på BUP med eldstesønnen...Vi må ta taxi dit..No som IKKE er billig...Sånn går det når man mister 50% av inntekten...sukk...Den dårlige samvittigheten sliter i meg..

Nei dette er ikke særlig motiverende! (ikke misforstå meg,jeg skylder IKKE på sønnene mine!! Jeg elsker dem over alt på jord og dem kan ikke no for det her) Men mammahjerte mitt gråter..Å jeg blir sliten...Å ingen forstår noenting!! Det blir vanskelig for meg å fungere med alt som foregår i skrotten og hjemme...Kan de ikke bare la oss være i fred!!?? Til vi har fått rydda opp...Da kan det kansje tenkes at jeg klarer å fungere litt bedre...men nå...nei,det går ikke bra! Skulle ønske jeg kunne sette folk i mine sko for en periode...så hadde de forstått..

Vi blogges!

Klem Synnøve

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Synnøve

Synnøve

30, Askim

heisann!! Synnøve her! 31 år og har to nydelige gutter på 9 og 11 år og verdens herligste samboer! vi har holdt sammen 8 gode år!disse gutta er mitt ALT <3 vi har også mange andre barn.Driver oppdrett av kaniner :-)avler dvergveddere,liten sølv og vedder/løve.Har også 4 katter og 2 hetterotter:-) i denne bloggen vil jeg skrive om hverdagen på godt og vondt,temaer/nyheter som opptar meg,om dyra våre og ad/hd,for at mennesker skal forstå det bedre.Siden min yngstesønn har den diagonosen,og blir ofte misforstått og tatt som et problembarn..Det skal også sies at jeg blogger for min egen del å ikke for å få mest mulig lesere eller for å underholde andre..Men bli gjerne leser,koselig det :-) Elsker mine trofaste få lesere <3vi blogges :-)

Kategorier

Arkiv

hits